Kvinner ansatt i vitenskaplig stilling på Universitetet i Oslo 1900 – 1940. 
Hvor, når og hvem?
De opplysningene jeg legger frem, er samlet inn fordi jeg stilte spørsmålet i forbindelse med en oversikt over norske kvinnelige geologer, som jeg arbeider med. Da stoffet var satt opp i tabellform, slo det meg at dette svaret på mitt spørsmål reiser nye spørsmål: Hvorfor der? Hvorfor da?
09.06.2005
Jeg har ikke samlet materiale som kan gi grunnlag for å svare på de spørsmålene. Derimot vakte svaret på mitt første spørsmål en vis interesse, da jeg la det frem på seminar i vitenskapshistorie september 1980. 1) Jeg presenterer det derfor slik det foreligger.

Vi skal ta for oss 4 trekk ved oversikten: Fordeling på "sted" dvs. fakultet, fordeling i tid, fordeling på akademisk grad/stilling og endelig sivilstand og antall barn. Men la oss først repetere etpar viktige årstall fra kvinnehistorien: 1884 adgang til å avlegge embedseksamen. 1890 første kandidater. 1912 adgang til embeder med visse begrensninger. 1938 adgang til alle embeder. Fakultet. Universitetet hadde opprinnelig 4 fakultet: Teologisk, juridisk, medisinsk og filosofisk. 1860 ble sistnevnt oppdelt i historisk-filosofisk (hist.fil.) og matematisk naturvitenskapelig (mat.nat.). Fra 1890 til 1939 fordeler kvinnekandidatene seg med 8 (0.5%) på teologisk, 84 (1.8%) på juridisk, 180 (6.2%) på medisinsk, 202 (17%) på hist.-fil., 42 (6.6%) på mat.nat. 2) På de 3 førstnevnte fakultet ble ingen kvinner ansatt. På de 2 sistnevnte har hist.fil. høyeste andel kvinnekandidater, men bare 3 ansettelser, mens mat.nat. har få kandidater, men 11 ansettelser. Hvorfor?

Ans. år  Født/gift/barn Ak.grad  Stilling
Mat. Nat.Fak.
1900  Kristine Bonnevie 1872  uten embedseksamen Konservator zool.lab.
l.kv.ansatt  Dr.philos 1906 Professor 1912
1902 Thekla Resvoll  1871/1895/1905 cand.real. Amanuensis bot.lab.
dr.philos 1917  Assistent 1901
1905 Emily Arnesen 1867  uten embedseksamen Konst.konservator
dr.philos 1904 l.mus.Konservator 1911
1916 Ellen Greditsch 1879 cand.pharm 1904 Dosent radiokjemi
dr.philos 1914 Assistent 1903
Stipendiat 1911
Professor 1929
1916 Gudrun Ruud 1882 cand.real 1913 Amanuensis zool.lab.
Assistent 1912
1917 Mimi Johnson  - g. Høst 1890/1919/1920 cand.min.(Bergeksamen 1912) Konservator geol.museum
l. kvinne Assistent 1913
1917 Birgit Parmann 1895  stud.real  Konst.konservator paleont.museum
1919 Aslaug Sverdrup - g. Somme 1892/1930/1931 cand.real 1918 Amanuensis. Inst.Arvelighetsforskning
dr.philos 1931 Forskn.
1919 Milda Prytz  1891 cand.pharm Amanuensis Kjem.inst.
dr.philos 1925
1920 Margot Dorenfeldt g. Holtan 1895/1923/1923 kjemiingeniør NTH 1919 Amanuensis Kjemi inst.
l. kvinne
1921 Hanna Resvoll  g . Holmsen 1873/1909/1911 cand.real 1910 Dosent Plantegeografi
Stipendiat 1915
Hist.fil.Fak.
1931  Anne Holtsmark  1896 cand.phil 1924 Dosent Norrøn Mytologi
dr.philos 1936
1938 Helga Eng 1875 uten embedseksamen Professor Pedagogikk
dr.philos 1913
1939 Ingerid Dal  1895 dr.philos 1931 Professor germansk filologi
hjelpelærer 1938


Tid.
På hist. fil. tilsettes l filolog i 1931 og nok en i 1939. 1938 blir Pedagogisk institutt tilknyttet Universitetet, og veteranen Helga Eng blir professor. Her ser vi formodentlig begynnelse på en tendens som fortsetter etter 1945? I 1979 har hist.fil. høyeste andel kvinnelig vitenskapelig personal (25%). På mat.nat. derimot, fordeler tilsettelsene seg med 11 før og ingen etter 1921, herav hele 8 1916-1921. I 1979 hadde mat.nat. nest-lavest andel kvinnelig vitenskapelig personale (12%). Bare medisin scorer under med 7%. Hvorfor dette "avviket" på mat.nat.? Det skal vi se nærmere på i avsnitt II.

På hist.fil. var riktignok student Astri Brøgger konstituert amanuensis ved Etnografisk museum 1904-1905. Jeg har ikke ført henne opp i oversikten pga følgende: Hun var datter av W.C. Brøgger, Universitetsrektor, og arbeidet som assistent ved samlingene i forbindelse med overflytting til det nye museum. Da amanuensis bli syk, fant man av hensyn til kontinuiteten i arbeidet at den beste løsning ad hoc var at A.W. ble konstituert amanuensis uten utlysning av stillingen; så meget mere som A.W. ikke regnet med "at blive staaende i Posten naar hun indtræder i Ægteskab". 3)

Akademisk grad/stilling.

Hist.fil : Samtlige var dr. phil. og dosent eller høyere.
Mat.nat: 6 av 11 var dr. phil. og 2 c.real. 3 var dosent eller høyere, de øvrige amanuensis og konservator. I mangel av en oversikt over samtlige stillinger kan jeg ikke si noe om det vanlige/uvanlige i så måte.

Sivilstand/barn

Hist.fil.: 3 ugifte
Mat.nat.: 2 gifter seg og slutter
6 ugifte - hvorav l går over i annen virksomhet. 
3 gifte - hvorav 2 fødte barn, i 1905 og 1931.
l hadde l barn på 10 år ved ansettelsen.


Perioden er karakterisert ved lav ekteskapsfrekvens, særlig for kvinner i 'borgerklassen', synkende prosentdel gifte yrkesaktive kvinner/ alle yrkesaktive kvinner, men stigende prosentdel gifte yrkesaktive kvinner innen gruppen kvinnelige funksjonærer. Til sammenligning : prosentdel gifte kvinner av alle kvinner ansatt 5) :

1890 1910  1930
Industri 11  6.4
Lærerinner 3.6 9,1 15


I "vår" gruppe var de fleste ugifte - som vanlig for yrkeskvinner i perioden. Om de 3 som var gift utgjør en stor eller liten prosentdel kan ikke spille noen rolle for karakteristikken. Hvis vi nå summerer det vi har lest ut av oversikten, kan vi trekke opp konturen av den typiske kvinne i vitenskapelig stilling på Kgl. Frederiks før 2.verdenskrig:

Hun var født mellom 1870 og 1895
" " ansatt ved Ma.-Nat.fak.
" hadde lavere grads ansettelse (under dosent)
" hadde høyeste grad utdannelse (dr.phil.)
" var ugift.

Videre kan tabellen gi grunnlag for å stille spørsmålet:

Ville det være riktig å skrive Universitets-historien f.eks. slik: "Kvinner var i praksis utestengt fra de vitenskapelige stillinger inntil (etter 2.verdenskrig?) - bortsett fra enkelte unntakt som bekrefter reglen - samt en liten gruppe realister som slapp til under og like etter 1.verdenskrig".

II

Nå har vi fått svar på spørsmålet: 'Hvor, når og hvem?'

I innledningen nevnte jeg at dette reiser nye spørsmål, og at jeg ikke har materiale til å gå nærmere inn på "Hvorfor der og da?" På den annen side har jeg et visst grunnlag for en "educated guess": Den går ut på at kvinnene slapp til på Mat.-Nat. 1900-1921 - og ganske særlig 1916-1921 - p.g.a. mangel på mannlige søkere. Underlaget for dette forslaget legger jeg frem i det følgende:

Kvinnehistorien har forlengst fastslått at "i de ypperlige tider under og like etter l.verdenskrig fikk kvinnene så noen lunde lett de stillinger deres utdannelse kvalifiserte dem til". 6) Kan det ha vært slik at dette også gjorde seg gjeldende på Kgl. Frederiks?

Enkelte eksempler kan godtgjøre at der var en alminnelig mangel på folk med høyere utdannelse: Statens lønnskommisjon av 1919 sier at der har vært 159% prisstigning 1914-1919. Statstjenestemennenes økonomiske stilling er bekymringsfull og folk forlater sine stillinger. Etatene får ikke folk i stillinger som krever høyere utdanning. Der er lærernød ved høyere almenskoler. Universitetets jubileumsberetning omtaler for tiden før 1921 "særlige stipendier til teologiske, juridiske og medisinske studenter p.g.a. mangel på tilgang til disse akademiske yrker." I en tid med en sterkt ekspanderende økonomi er det rimelig å anta at det vil være ennå lettere å finne en tilfredsstillende ansettelse for folk med naturvitenskapelig/teknisk bakgrunn enn for akademikere med annen bakgrunn. R. Friedman, NAVF, som tok sin Ph.D. 1978 på en undersøkelse om "Værvarslinga på Vestlandet", sier han støtter en slik oppfatning: f.eks. klager professor Bjerknes ca. 1920 over at det er umulig å få folk til å komme til Geofysisk institutt i Bergen - de gir til næringslivet eller til NTH.
I 1917 slår Fridtjof Nansen fast at politikerne mangler forståelse for vitenskapens avgjørende betydning for et folks tilværelse. Krigen har vist dette med ildskrift, men i Norge blir vitenskapens menn sulteforet. Deres kår er dårligere enn handelsbetjenters, kontormenns, ja, selv en tømmerhugger tjener nu mer enn en alminnelig vitenskapsmann. Følgen er at tilgangen på yngre krefter blir stadig dårligere, idet de skremmes bort og trekkes inn i det praktiske liv. 7) Det er mulig at Nansen hadde dekning for sine ord når det gjaldt menn. Vi kan notere oss en henvendelse i l918 om de kvinnelige handelsfunksjonærers lave lønninger fra "De norske sedelighetsforeninger" til Sosialdepartementet: "Centralstyret har hatt rik erfaring for at lønninger for kvinder saa lave, at de ikke gir tilstrækkelig til livsopphold - er en av de medvirkende grunde til at vedk. kvinder kan indlate sig paa et letsindig liv". 8)

I alle fall ser vi godtgjort at dette er en av de perioder hvor Staten taper i kappløpet om den akademiske arbeidskraft. Rektor Brøggers uttalelse fra 1916 gir ytterligere inntrykk av hvor skoen trykker: "amanuenser og andre vitenskapelige tjenestemenn må nu sidestilles med lærere i den høiere skole..." 9) Noen eksempler fra tilsettinger i perioden belyser forholdene: I 1917 var Mimi Johnson den ene av 2 søkere til konservatorstillingen ved Geologisk Museum. Den andre søkeren, en mann, satte som betingelse en lønn på min. 6000 kr. i året. Han arbeidet da i USA og mente det var det minste han måtte ha for å forsørge en familie. Konservatorgasje lå flere tusen kroner lavere, og han kom derfor ikke i betraktning. (M.J. hadde for øvrig skaffet seg en så solid posisjon i faget at der er all grunn til å anta at hun ville blitt innstillet under alle omstendigheter) 10) På Paleontologisk museum ble eneste søker, student Birgit Parmann, konsituert konservator. Ved Bergen Museum ble nyopprettet konservatorstilling i geologi besatt 1918 med stud.real Astri Monsen (c.real 1924) som eneste søker. I 1920 ble tilsvarende stilling i botanikk besatt med en kvinnelig stud.real, også hun senere c.real. 11) Jeg har ikke sett nærmere på de øvrige kvinne-ansettelser i perioden, men iflg. Jubileumsberetningen ser de slik ut: Zoologi/arvelighetsforskn.: Ruud, 1916, og Sverdrup, 1919, har begge vært Bonnevies assistenter. Kjemi: Gleditsch, 1916, eneste søker. Prytz, 1919, og Dorenfeldt, 1920, ansettes i en periode som preges av "hyppig skitte av personale". Botanikk: H.Resvoll-Holmsen, 1921, var ikke eneste søker. Det foregikk, iflg. mine muntlige kilder, en temmelig hissig tautrekking forut for hennes ansettelse.

Sikkert er det at 1920-årene representerer et omslag. Mens universitetsbudsjettet gjennomgikk en økning i foregående periode- f.eks. 71 nye stillinger bevilget 1911-1921, så kulminerte oppgangen med budsjettet for 1921/22. "Det er ingen tvil om at mange begavelser gikk tapt for forskningen i 1920- og 1930 årene fordi Universitetet ikke hadde noe å by dem ... Følgende viste seg med all ønskelig tydelighet efter krigen og langt inn i 1950-årene... Det vat t.o.m. vanskelig å få besatt ledige stillinger i gamle tradisjonelle fag som f.eks. språkfagene engelsk, fransk og tysk ved Hist.- Fil." 12)

Situasjonen 1920-1940 kan vel sies å være "selvinnlysende" utfra dagens alminnelige syn på stagnasjon i mellomkrigstiden. I de fete år som fulgte etter 1945 vekket spørsmålet "Women in science - why so few? " 13) en viss oppmerksomhet. Etterat vi nå har sett på tiden før 1920, kan vi kanskje konkludere med enda et spørsmålstegn: Hva i perioden burde vekke vår nysgjerrighet m.h.t. "Women in science"? Er det "Why so few" - eller er det "Why so many"?

Kildemateriale:

Universitetet i Oslo. Jubileumsberetning 1911-1961.

Navneregister: Samtlige kvinnenavn er sjekket. Stillinger ved UB er utelatt i min oversikt. Beretningens pålitelighet som kilde er diskutert med prof. O.Arbo-Høeg som deltok i utarbeidelsen. Han mente den var fullstendig m.h.t. de faste stillinger, men påpekte at den var ufullstendig m.h.t. assistenter og stipendiater. Dette stemmer med forhold som er nevnt i beretningen og med mine egne observasjoner: også i de trykte årsberetninger har jeg funnet mangler i så måte.


Studentjubileumsbøker
Intervju med personene/pårørende


Noter:

l. Inst. for idéhistorie, Univ. i Oslo, leder P. Strømsholm.
2. Oppl.ved Ellen Brandt, NAVF,1980, mag.art. og mag.scient, ikke regnet.
3. Etnografisk museums arkiv, Kopibok 1903. J.nr. 10.
4. Tall fra Nytt fra Univ.,1980,2. Rekrutteringstillinger ikke medregnet.
5. J. Reuz Gjeremoe. Kvinnene til sosialismen, Oslo 1934.
6. A. Caspari Agerholt: Den norske kvinnebevelgens historie: Ny utgave,Oslo 1973.
7. Nansøns Røst, Oslo 1942, s.542.
8. Ida B1om,Barnebegrensning - synd eller sund fornuft, Oslo 1980, s.105.
9. Univ. jubileumsberetning 1911-1961.
10. Univ. i Oslo, arkiv, 1917.
11. Bergen Museum. Årsberetning og arkiv.
12. H. vogt: Forskningens status i Norge før 1949. I: I forskningens lys, Oslo 1974.
13. Henspeiler på en artikkel fra 1960-årene av sosiologen Alice Rossi, USA.


Nye vitenskapelige stillinger innen høyere utdanning 1980

Distriktshøgskoler 24
Ingeniørhøgskoler 6
Andre regionale høgskoler 9
Sum regionale høgskoler 39


Universitetet i Oslo -1
Universitetet i Bergen 1
Universitetet i Tromsø 4
Universitetet i Trondheim 12
(herav NTH) (9)
Vitenskapelige høgskoler 3
Sum universitetssektoren 19

Kilde: Forskningspolitikk 3/80.

Av Vibeke Eeg-Henriksen. Nytt om kvinneforskning nr. 1.1981